det er steder jeg skulle ha vært
det er ting som jeg skulle ha gjort
jeg begynner å bli en ekspert 
på å sitte og ønske meg bort

bommen er nede og veien er stengt
denne kvelden, den blir ikke slik jeg har tenkt
straks stormen er over, begynner en ny en
jeg blir hvor jeg er - jeg er værfast i byen

det er steder jeg skulle ha dratt
og ikke ha blitt her jeg er
det er sjanser jeg skulle ha tatt
og noen jeg skulle latt vær'
 
bommen er nede og veien er stengt
denne kvelden, den blir ikke slik jeg har tenkt
for køen blir lengre - vi venter på skredet
jeg blir hvor jeg er - jeg er værfast på stedet

når minnet om et ønske er det eneste du har
når julenissens drakt er kjøpt på salg i januar
når julemarsipanen har en skorpe som er sprø
når fuglebrettet ikke har en smule mer med brød

da må du komme deg i klærne
trekke buksa opp fra knærne - 
tråkk en sti i støvet fram til døra, kom deg ut
ikke vær en lunken pyse
men snu ansiktet mot lyset
vær en løve - ikke stut

når kjøleskapet bare har to rødbeter på glass
når pappesken med panteflasker ikke har mer plass
Når siste rene skjorta har blitt brukt en ukes tid
når plastmappe med regninger kan virke høygravid

vi vet ikke når vi er fremme
vi vet ikke hvor vi skal dra
og alle som venter der hjemme
dem reiser vi alltid ifra

vi vet ikke hva som er målet
vi vet ikke hvor langt det er
i kveld skal vi samles rundt bålet
og bak oss marsjerer en hær

når du en gang kommer til verden
når du skal få høre vår sang
skal du nok få lære om ferden
vi synger om den gang på gang

vi vet ikke hvem som får leve
vi vet ikke hvem som må dø
og de som er utslitt av strevet
de stjeler et tørt stykke brød

Det er vinter, det er mørkt og kaldt der ute
Det er natt og det er tåke rundt vår by
Kalde klør av skygge krafser mot vår rute
Så vi drar gardinen for og søker ly

Men vi finner trygghet inne her i varmen
Her kan ingen onde makter trenge inn
Her jeg varsomt holder barnet mitt på armen
Mens jeg samler fred og styrke i mitt sinn

For vi vet at mange mister alt de eier
Og vi vet at det er mange som vil inn
Og vi vet at verden er på ville veier
Og at sorg og smerte alltid gjør deg blind

alle hjerter som banker kan briste
alle hjerter som banker kan blø
alt det kjære du har kan du miste
alt som lever vil dø
 
alle stjerner på himlen vil skinne
alle markjordbær smaker så søtt
en ny morgen vil alltid opprinne
når et nytt barn blir født

det er tigre som glefser der nede
og høyt over oss ulmer en brann
livets farer er alltid tilstede
som en virvel i vann

Gå ikke villig

Gå ikke villig mot ditt livs god natt.
Du skulle brenne vilt i livets kveld.
Rop! Klag! Gjør opprør når ditt lys blir matt.
 
Selv de som vet at sluttstrek nå er satt,
men aldri hamret ordets gnistregn selv,
går ikke villig mot sitt livs god natt.
 
De vage sinn, idet de innser at
de kunne øvet stordåd likevel,
gjør også opprør når vårt lys blir matt.
 
Og han som jaget solen som besatt,
og felte tårer da den tok farvel,
går ikke villig mot sitt livs god natt.
 
De dystre menn som synet har forlatt,
som kunne eid blind fryd med bedre hell –
de óg gjør opprør når vårt lys blir matt.
 
Og du, min far, på høyden, trist, forlatt,
Forbann, velsign, meg nå til sist – fortell!
Gå ikke villig mot ditt livs god natt.
Rop! Klag! Gjør opprør når ditt lys blir matt.

Stopp klokkene, legg telefonen ned

​Stopp klokkene, legg telefonen ned.
Gi hundene et kjøttbein så de holder fred.
Med myke trommestikker, spill en langsom takt.
La kisten bæres bort i stille prakt. 

La seilfly sirkle inn i kveldens glød.
La dem skrive høyt på himlen "Han er død".
Bind sørgebånd rundt halsen på byens duer nå.
Diriger trafikken med svarte hansker på.

Han var mitt nord, mitt syd, mitt øst og vest.
Min hverdag var han, han var min fest,
Min kveld, min morgen, mitt lys, mitt speil.
Jeg trodde kjærlighet var evig, jeg tok feil

Og hvem trenger stjerner nå? Slukk dem hver og én.
Hell havet ut og hugg all skogen ren.
La månen fly avgårde, slipp solskiven fri,
for ingenting kan lenger ha noen verdi.

hvor mange temperaturer skal de egentlig ha
før de blir fornøyd?
det finnes varmt
og det finnes kaldt
det vet alle
og du kan kjenne på et menneske
om det er varmt
eller kaldt
det er bare å ta på det
pirke litt borti det
løfte opp leppa og kjenne på tannkjøttet
så merker du fort
om det er varmt
eller kaldt

​du trenger ingen lunken kompetanse
for å kjenne om noen er varm
eller kald 

​Ikke si ja
Ja er evig og alltid og 
middagsinvitasjoner og 
hvem sin tur var det til å sette ut søpla
og burde vi ikke snart pusse opp kjøkkenet igjen

Ikke si nei
Nei er tomme bygater
og syltetøyglass uten lokk
med snerk midtveis på etiketten
og mugg i oppvaskmaskinen
og støv på puta
og ajour med julegavene midt i november

Si nå
er vi her med og for hverandre
og kan lukte og se og berøre hverandre
over mil og hverdager og to byer

jeg vil forlate verden
​synlig reparert
med perlebroderte lapper
sydd med gulltråd
på hjertet og sjelen

huset mitt skal være et salig rot
av smakfulle antikviteter
og gammelt ræl
overstrødd
med de nyeste dippeduttene

på loftet
en pappeske med gamle kjærlighetsbrev
så ungene kan rødme
og forundres
over at jeg hadde et liv før dem

verkstedet i kjelleren 
fullt av halvferdige patenter
luftslott
og håpløse eksperimenter
(men den forbedrete granatepleskrelleren virker faktisk)