Hvordan blir døden?

Døden blir ikke å ligge og våke med søvnløse tanker om død.
Døden blir ikke som spanske maracas i klaprende stram åndenød
Døden blir ikke som dødningekarneval, beinrangler i silkeflor.
Døden blir ikke som leiegårds-høybygg, som rives med sprengstoff og jevnes med jord.

Døden blir ikke som strengen som slakkes når bøddelen spiller.
Døden blir ikke slik hunden fra Baskerville uler i iskalde kvelder.
Døden blir ikke som Britisk museum, med myrlik og knokler og ben.
Døden blir ikke som gravkammertrolldom – når plyndrere gjøres til sten.

Døden blir ikke en tivolibane som styrter fra skryt til et skrik
Døden blir ikke som drømmekonserter der flyglene spilles av velkledte lik.
Døden blir ikke som høstgule hager der diktere dikter i fred.
Døden blir ikke som steinminnesmerker der minnene taust visner ned.

Døden blir ikke Den lette brigade sitt angrep fra Tennysons sang.
Døden blir ikke som traktatpapiret med Reagan og Gorbatsjovs navn.
Døden blir ikke som sykehussenger med blomster og kort og sarkom.
Døden blir ikke som avgangseksamen der rektor er Gud og du får ditt diplom.

Døden blir ikke som ekteskapspakten til døden vil skille oss ad.
Døden blir ikke som kurvplanteblomsten som plukkes ren, blad etter blad
Døden blir ikke som TV-programmer som viser oss årstiders spill.
Døden blir ikke som Østens nirvana som insekter søker i ild.

Døden blir ikke som glitrende byer som bygges i hvit kokain.
Døden blir ikke som bilvindusruten med innsyn til likkisten dekket av lin.
Døden blir ikke et rom fult av fluer som klumper seg sammen i sorgen.
Døden blir ikke som bryllupsfesttalen, skipet som driver med strømmen mot morgen.

Døden blir ikke som kirketårnklokken i byen som pesten la øde.
Døden blir ikke som da Ivan Ijitsj av Tolstoy fikk innsikt til sist før han døde.
Døden blir ikke som hav under brygga, et grågrønt og frådende skumgap.
Døden blir ikke en eventyrverden av løve, en heks og et klesskap.

Døden blir ikke som elskeres morder, et virus på fire bokstaver.
Døden blir ikke som frihetsfantaster som kaldt lokker massene i skyttergraver.
Døden blir ikke som bibeltro prester hvis vennlige smil rekker fram til svært få.
Døden blir ulik en svart-hvit novellefilm fra en novelle av Poe.

Døden blir ikke en bulk av en mus inni en boa konstriktor.
Døden blir ikke slik eldgamle guder i tolv dager passet på liket av Hektor.
Døden blir ikke som voldelig porno - Marquis de Sades favoritt.
Døden blir ikke det pirrende plagget som stripperen drar fra sitt glinsende skritt.

Døden blir ikke et tvangssalg, som når futen forsegler din dør
Døden blir ikke som sent i september, når svalen og grågåsa flykter mot sør
Døden blir ikke en skrå hodeskalle forkledt i portrettet av Holbein.
Døden blir ikke som det man må tie om, så underlig hevdet av Wittgenstein.

Døden blir ikke som feriebilder i album som glemmes igjen.
Døden blir ikke den kalde, men velkledte bankmann som myrder på fritiden.
Døden blir ikke slik urskiveviserne stiller seg sammen ved midnatt.
Døden blir ikke som kroppsdeler stilt ut i baren på legestudentenes festnatt.

Døden blir ikke som kaprerens stemme som spraker staccato i tårnet
Døden blir ikke som havet som fråder mens Liv Ullmann synker i bårene.
Døden blir ikke som katedralen som pilgrimer ser i sin bønn
Døden blir ikke et vanhellig land, barnekorsfarernes lønn

Døden blir ikke en helvetes pine, som Sartre forteller består av de andre
Døden blir ikke å våkne som insekt, slik Kafka lot Gregor Samsa forandre
Døden blir ikke en romodyssé, et merkelig rom helt på slutten av ferden
Døden blir ikke en knyttnevekamp som deler ut straff i forbryternes verden

Døden blir ikke som skyggenes hus, som Kerberos vokter For Hades, sin herre
Døden blir ikke en brann i Tsjernobyl, der alt som går galt, uten nåde går verre
Døden blir ikke en falsk karriere, fra strøjobb til strøjobb – en endeløs vrimmel
Døden blir ikke usynlige tegn som den synske kan se i en meningsløs himmel

I en meningsløs himmel

Hvordan blir døden?
Døden blir ikke

​Døden blir